Leirskolelivet aka. en av de mange grunnene til at jobben min er superfin

I år som i fjor var jeg så heldig å få være med som ledsager på leirskoletur gjennom jobben. Som jeg skrev i fjor også så drar vi til en leirskole i Engerdal kommune som er spesielt tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. De som jobber der er helt fantastiske til å legge til rette for friluftsliv for alle. Det er selvsagt krevende å være på en slik tur, man blir ganske tett på hverandre, både kollegaer og brukere. Men jeg synes uka gikk over all forventning! Det er en helt annerledes jobbuke, og det gir meg så mye å se hvor bra det er for brukerne å komme seg på en slik tur. Heldige meg! Og apropos det å ha en superfin jobb; i morgen skal vi på dagstur til Trondheim på VG-listakonserten. Gøy! ♥

Untitled

Untitled

Untitled

Untitled

Find her a nice home and forget you ever got her

Untitled

Untitled

Jeg var på et kurs i Trondheim denne uka rettet mot oss som jobber med jenter med Rett. Rett syndrom er en alvorlig og sjelden utviklingsforstyrrelse som kun rammer jenter. På kurset fikk vi blant annet høre et foredrag av et foreldrepar om deres datter, og livet med gleder over det datteren mestrer og sorgen over at hun ikke har de samme mulighetene som sine søsken. Det er så stort av de synes jeg, å være så åpne om både det som er fint og det som er vanskelig. Vi som jobber med mennesker med så omfattende diagnoser kan for all del lese oss til mye, men å få høre erfaringer fra foreldre på denne måten er gull verdt. Datteren deres var forresten den første i landet som fikk diagnosen, så de har vært igjennom mye, prøvd og feilet og prøvd igjen, og møtt mye motstand og anklager fra folk som ikke forstår. De fortalte at de bodde utenlands noen år da jenta var lita, og legen, som ikke ante hva som var «galt» med jenta, ga de følgende råd: «find her a nice home and forget you ever got her». Dette var på syttitallet, man visste ikke hva man snakket om. Noen ville helt sikkert tatt dette velmenende rådet også. Men de gjorde ikke det, og de fortsatte å kjempe for datteren, og det gjør de fortsatt. For det er dessverre sånn at selv om vi vet mye mer nå enn før, og det forskes og mer informasjon er på vei, så mangler man fortsatt økonomi og personale til å gjøre den jobben som trengs. Pårørende må fortsatt kjempe for å få det man har rett på. Der kommer vi til det som er det vanskeligste med jobben min synes jeg, det å ikke ha tid til det jeg mener er viktig, fordi ressursmangel er dagligdags, men det skal jeg ikke gå inn på nå.

Det er lett å fokusere på alt som er negativt, alt man ikke får til fordi man mangler ressurser og så videre, men på dette kurset var det stort fokus på mestring, alt det mennesker får til med god nok tilrettelegging, til tross for omfattende diagnoser. Det var en god påminnelse på hvorfor jeg har valgt denne jobben.

Fjellheimen

Noen ganger er jobben min litt ekstra fin. Jeg er miljøterapeut i en bolig for funksjonshemmede, og forrige uke dro vi på tur til Fjellheimen leirskole i Engerdal. Det var min første tur til Engerdal, men boligen jeg jobber i har lang tradisjon med å dra dit. Leirskolen fokuserer på tilpasset friluftsliv for mennesker med funksjonsnedsettelser i ulik grad. Det er noe for alle der. De har det meste av hjelpemidler som gjør at også rullestolbrukere kan komme seg på turer i terreng, opp på hesteryggen og i båt. Lærerne som jobber på leirskolen er utrolig flinke til å se muligheter fremfor begrensninger.

Her er litt bilder fra leirskoleuka; bålkaffe, gårdsdyr, utendørs baking, skog og vann og sol. ❤

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole